Treffsikkert og den siste setninga tolker jeg dithen at også avkommet har frigjort/løsnet seg. (og sånn apropo det, Hvordan skal man ellers kunne komme hjem til jul? )
-når monologen får napp
bryt dialogen vassflata
ringar oss inn..........................
......................................................
Hjernen har millionar av ubrukte celler. Eg vil prøve å bruke ei av dei her på bloggen. Så her går eg ,svinsar,skrid,haltar,hoppar, flanerer i nærmiljøet (m/unntak). Kjem ein langt nok unna er dette ein eksotisk stad. Dessutan er det store å finne i alt smått og omvendt.
Etter 40 års jobbing i psykiatrien veit eg og at -folk flest- ikkje finst og at -langt unna- ikkje er ein dimensjon for utspel verken av komedien, tragedien eller det surrealistiske.Heller ikkje for det ultimate vakre. Reprisar finst ikkje. Timane er ferskvare. Samstundes ER det lite nytt under den store sola og 40-watts-pæra er slik ho alltid har vore. Men vår eigen fiberoptikk tek heile tida nye vegar. Om vi hjelper litt til.
Her legg eg ut heimelaga. Prøver i all beskjedenheit og skreddersy tekst til bilde. Skuldersaum. I beste fall ei strippa løgn som liknar noko sant...Glimt frå det verkelege,vanlege absurde...
5 kommentarer:
Treffsikkert og den siste setninga tolker jeg dithen at også avkommet har frigjort/løsnet seg. (og sånn apropo det, Hvordan skal man ellers kunne komme hjem til jul? )
Det var ei interessant slutning, og takk for den!
Sjølvsagt kan ein ikkje kome heim om lausrivinga ikkje har gått føre seg!
Takk! :-)
Etter å ha "skaplest" her inne ei stund, trer jeg frem fra skjermlyset og sier hei!
Liker å dvele over ordene dine.
Godt nytt år til deg!
Hilsen fra Balsfjord - Lill-Karin Nyland.
Hei du! Hyggeleig med skaplesar.
Lykke til med eigne ord!
Mvh. Olava (tusen)
Legg inn en kommentar